Sannhet, verk og virkelighet. Kritikerseminaret 28. og 29. mai 2009

Tema for årets festival var ”Sannhet”. Tradisjonelt har Kritikerseminaret komponert sitt seminar under Norsk Litteraturfestival med utgangspunkt i festivalens overordnede tema. I år valgte vi å kople årets hovedtema, ”sannhet”, til begrepet ”virkelighet”. Med utgangspunkt i sannhetstematikken ville vi forsøke å belyse virkelighetens og fiksjonens forhold til hverandre, og spesielt eksempler der de glir over i hverandre.

Vi presenterte tematikken for våre seks foredragsholdere, og ga dem ellers frie hender til å forme sitt foredrag ut ifra det. De seks foredragsholderne hadde alle ulike tilnærminger til tematikken.

Professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Bergen, Gunnar Skirbekk, er en av landets store autoriteter på spørsmålet sannhet, da han har jobbet med dette som filosofisk problemstilling siden 1960-tallet. I sitt åpningsforedrag ”Sanning, verk, røyndom” stilte han spørsmålet ”Kva er sanning?”. Hans nye bok av året, Rasjonalitet og modernitet, dannet bakteppet for dette retoriske spørsmålet – og svaret. Skirbekk tok blant annet for seg sannhetsbegrepet i forbindelse med ulike typer tekster og språkhandlinger, i skjønnlitteratur og faglitteratur, via leser / kritiker / forsker, til den offentlige meningsutvekslingen, og ikke minst meningsdanningen, alt med spesielt henblikk på rasjonalitet og modernitet – men også med en sterk bevissthet om historien denne moderniteten springer ut fra.

Universitetslektor ved Københavns universitet, forfatter, redaktør og kritiker Poul Behrendt har, blant annet i boka Dobbeltkontrakten (2006) angrepet den ”upålitelige” forfatteren i postmoderne litteratur. Behrendt tok utgangspunkt i bildet med underteksten ”Napoelons gjenfærd ” der bildet viser en øy uten gjenferd, men teksten sier noe annet, slik at relasjonen mellom sannhet, verk og virkelighet avhenger av betrakteren. Behrendt er skeptisk til forfattere som bevisst desorienterer leseren ved å skape uvisshet omkring sine roller som forfatter / forteller / aktør / skjønnlitterær karakter i sitt eget litterære verk. Denne uvissheten er kalkulert, og blir en del av verket. Når forfatter og karakter tilsynelatende er identiske, undergraver løgnen også de faktiske sannheter ved å gjøre dem til likeverdige bestanddeler i et sammenhengende hele der alt med hensikt blir gjort uklart. Slik blir leseren hensatt i et både moralsk så vel som estetisk dilemma. Som eksempler trakk han blant annet fram forfattere som Claus Beck Nielsen, Peter Høeg, og Maurice Blanchot.

Siste foreleser dag 1 var forfatter og essayist Stig Sæterbakken, som satte publikumsrekord på seminaret. Det var stor interesse knyttet til Sæterbakkens foredrag om sannhet, ikke minst i lys av kontroversen rundt hans fratredelse som kunstnerisk leder for Norsk Litteraturfestival. Seminarkomiteen presiserte at det var Sæterbakkens forfatterskap og ikke minst hans essayistikk som gjorde at vi syntes han passet godt inn i vårt seminar, samtidig som vi syntes hans fratredelse ga en god anledning til å høre hans tanker om tematikken. Sæterbakken framførte et foredrag med tittel ”Åtte notater om sannhet”, der det første notatet lød: ”Jorda er flat”. Sæterbakken trakk blant annet fram sannhet som et økonomisk spørsmål og vår tids heksejakt, via Bush-administrasjonens løgner om Iraks masseødeleggelsesvåpen, til tortur som verktøy for den sannhetssøkende. Han diskuterte også den østerrikske forfatteren Peter Handkes involvering i den vestlige pressens fremstilling av serbernes rolle under Balkan-krigene på 1990-tallet, der han konkluderte med at Handkes problem var at han til slutt gikk i den fellen at han i stadig større grad gikk fra å kritisere sannheten, til å forsvare den, altså til å mene at han selv satt med sannheten og dermed slo bena under sin egen sannhetskritikk. Sæterbakken avsluttet med en performance der han hadde skrevet ordet EMET (hebraisk for sannhet) i pannen med store bokstaver. Han fjernet en av bokstavene og da sto det MET (hebraisk for død) igjen.

Dag 2 startet med forfatter og essayist Terje Holtet Larsen. Holtet Larsen innledet med å fortelle om sin lek med roller, eksemplifisert ved en historie fra lanseringen av den siste boken sin Home is where you die, sier Mr. Saunders: Han fortalte at han under et intervju i NRKs kulturprogram ”Store Studio” hadde gitt inntrykk av at visse elementer fra boken var selvbiografiske, mens han nå kunne avsløre at dette var noe han hadde gjort for å skape blest om boken. Han hadde påstått at han i likhet med sin litterære karakter en periode hadde vært hjemløs, mens, forklarte han, det i virkeligheten var snakk om en hjemløshet i mer overført betydning, som sprang ut fra hans hjemløshet som barn. Hvor leken med roller, eller med sannhet og virkelighet, begynte og sluttet var med andre ord like åpent i hans foredrag som i hans litterære produksjon. Holtet Larsen avsluttet med å lese fra boken Fra et mislykket forsvinningsnummer (2004), som på alle slags vis poengterer friksjonene i en litteratur på glid mellom fiksjon og virkelighet.

Performanceprosjektet ”Goksøyr & Martens”, som består av Camila Martens og Torill Goksøyr, avsluttet seminaret med et dobbeltforedrag der de gikk gjennom sin teater / performancepraksis med eksempler fra alle sine forestillinger i bilder og tale. Goksøyr & Martens er begge utdannet ved kunstakademiet og innenfor teater. De produserer forestillinger sammen som oppføres i gallerier, museer og på teaterscener. Begge opptrer også i egne produksjoner. De benytter dokumentariske strategier i arbeidet, dvs. de bruker autentiske elementer som knytter teatret opp mot virkeligheten og som muliggjør et sosialt og politisk engasjement. Deres siste forestilling, Salong på Torshovteatret, spilte for fulle hus tidligere i år. Goksøyr & Martens holdt en engasjert gjennomgang av alle sine forestillinger: Hvordan de fikk ideen, hvordan de brukte seg selv og tematikken uttrykt i stykker, f.eks ved å bruke asylsøkere i et stykke om asylsøkere, eller ved å bruke Wenche Foss i en performance om en skuespillerinne som lanserer bok om seg selv – med andre ord hele veien å la fiksjonen og virkeligheten være to sider av samme sak. Goksøyr & Martens skapte debatt i salen da de kritiserte at alt som spilles på norske teaterscener er litteratur i større grad enn teater. Det ble en engasjert og spennende diskusjon som utgjorde en kraftfull avslutning på et seminar som hadde en god stigning.

Pressedekning:
- Kritikerseminaret ble nevnt flere ganger før festivalen startet – ikke minst i forbindelse med støyen rundt Irving.
- Ingunn Økland nevnte det i en kommentar i Aftenposten før festivalen startet.
- NRK nevnte det i sin kommentar fra festivalen.
- Gunnar Skirbekk ble intervjuet av Klassekampen før seminaret.
- Det ble også referert fra Sæterbakkens foredrag i flere aviser.