Kritiker-aktuelle prosedyrer i tingretten

Aftenpostens redaksjonssekretær Granåsen var førstemann ut i vitneboksen. Han redegjorde for deler av den historiske utviklingen av Aftenpostens tekstbase atekst, det som siden ble til Mediearkivet. Om frilansavtalen sa redaksjonssekretæren blant annet følgende: «Det er et papir,» og «Jeg har aldri skjønt hvordan avtalen brukes.» Han framholdt at han ikke kjente til noen større aviser som holdt seg til frilansernes veilendende satser, og understreket at det er «andre mekanismer» som avgjør hva man vil betale for frilansstoff.
Imidlertid påsto redaksjonssekretæren at han kjente til frilansernes krav om 25% påslag for elektronisk publisering. Vitnet hadde ikke kunnskaper om omsetningsnivået for den elektroniske utgaven av Aftenposten, men aksepterte Kokkin-advokat Djønnes henvisning til en årsmelding der 7 millioner var innberettet omsatt.
Dommeren ville ha vitnets mening om forholdet mellom fjerning/blokkering av Internett-publisert materiale ? og historieforfalskning. Vitnet sa at man ikke kunne ha en situasjon med huller i arkivet, men måtte på forespørsel innrømme at det finnes slike, bl.a når det gjelder leserinnlegg. Utover i rettsmøtet argumenterte Kokkins advokat med at Kokkin ikke har innvendinger mot innsendingsplikten til Nasjonalbibliotet eller DNs eget klipparkiv. Etter en rekke utlegninger fra begge parters siden om forskjellene på avisenes egne databaser, og de databasene som er tilgjengelige for allmennheten via Internett, ble det fra Kokkin-benkens side fastslått at slaget står om følgende: Kan artikler på lovlig vis være tilgjengelige på Internett, uten at opphavsmannen verken har gitt tilsagn om, eller har fått økonomisk kompensasjon for den elektroniske publiseringen?
Underveis hadde et annet vitne, administrerende direktør og sjefredaktør Svein Tore Gran fra DN Nye medier AS, påpekt at han ikke finner noen treff når han søker «Kokkin» på nettavisen dn.no, men at han får 514 treff når samme søk foretas på Internett i DN-arkiv. Det er for disse artiklene Kokkin krever 250.000 av Dagens Næringsliv.
Eirik Djønne, Kokkins advokat, prosederte på opphavsrett og det såkalte spesialitetsprinsippet i åndsverkslovens § 39 a, og hevdet at han savner grunnlag i så vel rettspraksis som teori for den frie anvendelse av Kokkins artikler som DN har foretatt. Djønne sa DN hadde tatt seg til rette, og krevde erstatning samt at Kokkin tilkjennes eneretten til sine artikler.
Prosessfullmektig Strømme sa i sin prosedyre at kompensasjon for elektronisk publisering er innbakt i honoraret. Han prosederte prinsipalt på at Kokkin har samtykket i tilgjengeliggjøring. Subsidiært anførte advokat Strømme at Kokkins krav er foreldet. Strømme sa at frilanssatsene ikke kunne være bindende uten at Konkurransetilsynet ville måtte reagere og påsto at frilansere må forhandle om hvert enkelt oppdrag. Strømme avsluttet med å si at han ikke ville frata Kokkin æren for artiklene, hvorpå dommeren utbrøt «Så du tilkjenner ham opphavsretten etter at DN har tatt sin del av kaken?» På det svarte DNs advokat bekreftende og tilføyde at det vil nok være noen rester igjen til opphavsmannen.
Retten ble så hevet, og det er foreløpig uvisst når dom i saken faller. Jan Kokkin takket Kritikerlaget for vår tilstedeværelse på tilhørerbenken gjennom de to fulle dagene saken ble ført i Oslo Tingrett.