Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Sist kommentert

Kritikk – en nyhetssak?

Er det forsvarlig å anmelde en bok på 600 sider på én dag? Og skal en kritikk – det være seg innenfor litteratur, kunst, eller teater, musikk og dans – rett og slett bare være en nyhetssak?

Kritikerlaget 17. September 2009 (1 kommentarer)

I flere medier foregår det nå en debatt om avisenes forhold til forlagenes sperrefrister, etter at VG i det siste har gjort et poeng av å bryte slike frister – mest oppsiktsvekkende i forbindelse med utgivelsen av Dan Browns nye bok, som avisen trykket en anmeldelse av fem dager før verdenslanseringen og den internasjonale sperrefristen.

I følge Dagens Næringsliv 16.09.09 mener Presseforbundet at avisene ikke bør la forlagene diktere når anmeldelser skal trykkes, mens Forleggerforeningens Geir Berdahl mener at sperrefrister er til anmeldernes og lesernes beste. I det samme oppslaget sier leder av AU litteratur, Mariann Enge, at «vi som kritikere burde være sterkere og si fra når fristene blir for korte».

VG-anmelder Sindre Hovdenakk, som også er medlem av AU litteratur, tar i et intervju i Klassekampen 15.09.09 til orde for at «sperrefristordningen bør avskaffes øyeblikkelig». Han forteller at han fikk én arbeidsdag på Tore Rems Bjørneboe-biografi Sin egen herre, og mener at han ikke trenger mer tid for å skrive «en grundig og god anmeldelse». Men skal en kritikk – det være seg innenfor litteratur, kunst, eller teater, musikk og dans – rett og slett bare være en nyhetssak? Det er et viktig spørsmål. Hva mener medlemmene?

Kommentarer

Christer Dynna 21. September 2009
Å hevde at «sperrefristen er til lesernes beste» blir vel i praksis en form for overformynderi? Man må anta (selv om noen vil si at det er markedsliberalistisk) at lesere som ikke har tillit til redaksjonen, går til andre publikasjoner. Å lese anmeldelser i dagsaviser gjøres strengt tatt innenfor en ramme av det nyhetsstoffet som omgir den. I den konteksten syns jeg en rutinert anmelder kan klare å lese et verk og skrive en kritikk på én arbeidsdag som det fortsatt er verdt å lese mens du sitter på bussen. Dagsavisene mottar rett nok raust med pressestøtte (iallfall enkelte titler), men de kan likevel ikke ventes å motsvare alles behov for dybdeanalyse. Det er ikke tabloidenes problem at det er liten distribusjon av andre publikasjoner som kan vie verket mer plass og gi anmeldere, og lesere, mer tid. Men nettpublisering kan være lyset i tunnelen for et lite språkområde som det norske?

Legg til kommentar