Åpningshilsen ved kritikerprisutdelingen 3. september

Kjære kunstnere og prisvinnere, journalister og kritikere, kort sagt: kjære alle sammen!

Det er valg om ti dager, og sterke populistiske krefter vil at publikum skal avgjøre omfanget av kunstfloraen. Men hvor skal publikum hente sine vurderinger fra? Hvem veileder publikum?

Forleden var det debatt i aviser og radio om fjorårets vinner av teaterkritikerprisen. Vegard Vinges oppsetning av Vildanden ved Festspillene i Bergen var kostbar, og en stortingskvinne fra Hordaland var svært kritisk i NRK P2. Hun mente at det var viktigere at Sissel Kyrkjebø hadde hatt konsert ved årets Festspill

Kritikerprisene er blant de få, kanskje de eneste, som ikke har noen bindinger. Det er mange priser innen teater, musikk, film og underholdning der juryen er fra bransjen selv, fra de som selv er ansvarlig for kunstverket. Det er vel all grunn til å si, uten å fornærme noen av dere som sitter her, at andelen av egeninteresse er omvendt proporsjonalt med uavhengighet og troverdighet.

For ikke lenge siden hørte vi om utenlandske teatre, som vil organisere sine egne anmeldelser. Vi er for at det er flere stemmer i offentligheten, men publikum bør få vite hva slags stemmer dette egentlig er og hvem som ikke har andre interesser enn en kvalifisert og uavhengig vurdering. Dette er Kritikerlagets oppgave, som bare blir viktigere og viktigere når utvekslingen av synspunkter, særlig på internett, og nye sosiale fjesbokmedier og liknende, blir mer og mer intens og kompleks. Da handler det om integritet. Det er Kritikerlagets styrke med disse prisene.

Kritikerlaget er jury for flere litteraturpriser slik som Aschehougprisen. Seksjon for teater, musikk og dans har hatt sine priser siden 1940. Prisvinnerne blir kåret gjennom nominasjon blant alle medlemmene og deretter diskusjon i fellesskap. I dag skal vi dele ut to priser, for dans og for teater. Dagens billedkunstner, som har laget begge prisene, er Øyvind Torseter, som er kjent som bokillustratør og grafiker.