Norsk kritikerlag gratulerer teaterkritiker Therese Bjørneboe og polarforsker Jörn Thiede med tildelingen av Willy Brandt-prisen for 2011!

Norsk teater mangler ambisjoner, trenger flere teaterfestivaler og speiler ikke samfunnet. Dette var noen av påstandene som kom fram da Norsk kritikerlag arrangerte kritikersalong på Black Box Teater 12. november.

Kritikk av dansekunst blir stadig mer avhengig av kritikerens individuelle engasjement, men den enkelte kritiker er også mer utsatt. Dansekritikerens rolle er i endring, men hvilken rolle skal kritikere av norsk samtidsdans ha? Hvor langt fra eller tett på bør dansekritikeren være dansemiljøet? Bør kritikeren være en kollega, eller er kritikerens rolle bedre ivaretatt av en skribent med journalistisk eller en annen bakgrunn? Skal kritikeren med sine anmeldelser veilede, vurdere eller kontekstualisere? Skriver kritikeren for samtidsdansmiljøet eller for publikum – og hva er forskjellen?

20. oktober stilte Norsk kritikerlag stilte disse spørsmålene til sentrale aktører i det norske dansemiljøet på en kritikersalong i samarbeid med CODA.

Vi har kanskje aldri hatt et så rikt scenekunstliv i Norge som i dag. I tillegg til nasjonale, regionale og lokale scener har vi både riksteater og en rik flora av ulike festivaler. Men med nedleggelsen av Samtidsfestivalen forsvant en viktig og i norsk sammenheng kanskje unik kilde til det tekstbaserte samtidsteateret. Hva slags historier er det vi som norsk teaterpublikum går glipp av? Med denne Kritikersalongen ønsker vi å ta et skritt tilbake og se norsk teater i internasjonalt og samtidig perspektiv.

Adresseavisen satte 28. september fokus på at bare to av de hittil 70 utdelte Teaterkritikerprisene har gått til oppsetninger utenfor Oslo. – Dette handler dessverre om hvilke muligheter norske kritikere har til å orientere seg om forestillinger utenfor hovedstaden, uttaler Ida Habbestad.