21. mai holdt kritikerlaget sitt debattmøte under Festspillene i Bergen. Seminaret hadde tittelen «Arven etter Arne Nordheim», og i panelet styrt av kritiker Astrid Kvalbein, satt festspilldirektør Per Boye Hansen, dirigent Halldis Rønning og tidligere festivaldirektør for Ultima, Geir Johnson. I denne rapporten har vi forsøkt å samle noen av de sentrale synspunktene som kom frem.

Lørdag 2. april ble Norsk kritikerlags årsmøte 2011 avholdt, i Forfatternes Hus i Oslo. Anne Schäffer ble gjenvalgt som styreleder. For øvrig ble det gjennomført noen utskiftninger i styret og i arbeidsutvalgene.

Det var 48 stemmeberettigede til stede under årsmøtet, pluss to gjester. Årsmøtet godkjente styrets handlingsplan for 2011 og vedtok styrets forslag om å la nettidsskriftet Kunstkritikk omdannes fra sin status som et prosjekt under Norsk kritikerlag til en selvstendig stiftelse.

På samtlige seksjonsmøter ble Kritikerprisene diskutert og evaluert. I tillegg til evalueringen av de eksisterende prisene vedtok seksjon for litteratur å utrede mulighetene for å opprette en egen Kritikerpris for beste sakprosabok.

På kvelden, etter selve årsmøtet, var det stipendutdeling, utdeling av Olav Dalgards kritikarpris 2011 til Hans H. Skei, og fest. Torry Pedersen, ansvarlig redaktør og administrerende redaktør i mediehuset VG, holdt et faglig innlegg hvor han snakket om kritikkens utfordringer i dagens digitale medievirkelighet. Innlegget ble etterfulgt av en til dels opphetet debatt. Særlig Pedersens ønske om forbrukerveiledning, og tankene hans om at kritikeren bør være en tydelig «digital personlighet» (på nettet, i de sosiale mediene) møtte en viss motbør.

Torsdag 27. januar arrangerte Norsk kritikerlags seksjon for kunst en stor kritikersalong i Bergen, i samarbeid med Bergen Kunstmuseum, om kunstkritikkens plass i kunstliv og kunstpolitikk i Bergen.

Blant deltakerne var direktør Erlend Høyersten fra Bergen Kunstmuseum, Solveig Øvstebø, intendant ved Bergen Kunsthall, Randi Grav Berger fra galleri Entrée, Lars Korff Lofthus, billedkunstner, Hilde Sandvik, kulturredaktør i Bergens Tidende, Sissel Lillebostad fra Kunsthøgskolen i Bergen, Arne Skaug Olsen, leder for visningsrommet ved USF, Øystein Hauge, kunstkritiker i Bergens Tidende, Anne Szefer Karlsen, leder for Hordaland Kunstsenter, Cecilia Gelin, dekan ved Kunsthøgskolen i Bergen, Harald Victor Hove, kulturbyråd i Bergen kommune, Anna Elisa Tryti, fylkeskultursjef i Hordaland fylkeskommune og Synnøve Vik, stipendiat ved UiB og medlem av arbeidsutvalget til Norsk kritikerlags kunstseksjon. Møteleder var Dr. philos. Dag Solhjell, som også er medlem av AU kunst.

I referatet er de forberedte innleggene med, samt oppsummering.

Kritikerprisen for beste voksenbok har hvert år i 60 år skrevet én forfatter inn i historien som vinner av bokåret. Torsdag 24. mars kl. 19 på Litteraturhuset i Oslo feiret Norsk kritikerlag sin mest profilerte litterære pris ved å gjøre jubilanten til gjenstand for kritisk debatt.

Etter en kort hilsen fra Anne Schäffer, leder i Norsk kritikerlag, holdt Øyvind Berg opplesning fra sin diktsamling fra i fjor, Blindedikt, før scenen ble overlatt til kveldens panel, bestående av forfatter Espen Haavardsholm og kritikerne Trond Haugen og Mariann Enge, med ordstyrer Anne Bøhler fra Bok i P2.

Publikumsoppmøtet denne kvelden var ikke imponerende, men det kom likevel en god del innspill fra salen. Det ble en interessant diskusjon, som vil utgjøre et godt utgangspunkt når litteraturseksjonen skal diskutere Kritikerprisene på sitt årsmøte 2. april.

– Oterholms bøker har høy inngangsterskel, men kvaliteten blir tydelig når man begynner å grave. Kritikerne har ikke hatt tålmodighet til å se nærmere på de litterære konstruksjonene, sa Trond Haugen i paneldebatten om Anne Oterholms forfatterskap på Litteraturhuset i Oslo 16. november. Ragnhild Reinton mente at det både i handlingen og rent språklig skjer en bevegelse mot frigjøring fra kategorier i Oterholms romaner. Oterholm selv sa at hun alltid blir overrasket når bøkene hennes blir lest som overflatiske, og at det forbausende ofte blir glemt at fortellerstemmer kan være upålitelige.