Kritikk av dansekunst blir stadig mer avhengig av kritikerens individuelle engasjement, men den enkelte kritiker er også mer utsatt. Dansekritikerens rolle er i endring, men hvilken rolle skal kritikere av norsk samtidsdans ha? Hvor langt fra eller tett på bør dansekritikeren være dansemiljøet? Bør kritikeren være en kollega, eller er kritikerens rolle bedre ivaretatt av en skribent med journalistisk eller en annen bakgrunn? Skal kritikeren med sine anmeldelser veilede, vurdere eller kontekstualisere? Skriver kritikeren for samtidsdansmiljøet eller for publikum – og hva er forskjellen?

20. oktober stilte Norsk kritikerlag stilte disse spørsmålene til sentrale aktører i det norske dansemiljøet på en kritikersalong i samarbeid med CODA.

Dansekritikerprisen 2010/2011 tildeles Kristian Ruutu for rollen som Mercutio i Romeo og Julie, Den Norske Opera & Ballett.

Norsk kritikerlag offentliggjør med dette navnene på de nominerte til kritikerprisene for teater, musikk og dans 2010-2011. Prisene deles ut på Litteraturhuset i Oslo torsdag 29. september kl. 11.00.

Ingen annen kunstner har mottatt Kritikerprisen to ganger! For 15 år siden fikk Ingun Bjørnsgaard prisen for Sleeping Beauty. Nå er det for Largo.

Når 18 dansere tilsynelatende skaper kaotiske tilstander i Largo, trer en gjennomtenkt komposisjon fram hvor koreografens øye for individet og gruppen er nøye ivaretatt. Bjørnsgaard balanserer glitrende både kraft og skjørhet, humor og tristesse i brå overganger, uventet og uforutsigbart.

«Hva er norsk samtidsdans?», spurte Norsk kritikerlag på det årlige debattmøte under Festspillene i Bergen 2010. Debatten trakk 30 tilhørere til Logen Bar og ble filmet av NRK da Frikars Hallgrim Hansegård deltok i panelet.